Kartlegging av bunndyr i Oslofjorden og Skagerrak

Gamle data er gull verdt. Spesielt når de er digitalisert og gjort tilgjengelig for de som ønsker å bruke dem. Sammen med beleggmateriale fra museumssamlinger blir de ekstra verdifulle. Identifisering av børstemark samlet inn på 1950-tallet legger grunnlag for kartlegging som gjøres i dag. Historien bak blir også mer interessant når museumsmateriale og data gjøres tilgjengelig for andre.

Lokaliteter i Oslofjorden kartlagt i 1951-55 der opplysningene nå er digitalisert. Kilde: Oug et al. 2015.

Lokaliteter i Oslofjorden kartlagt i 1951-55 der opplysningene nå er digitalisert. Kilde: Oug et al. 2015.

Artsprosjektet vårt i Oslofjorden og Skagerrak tok sikte på å få kunnskap om børstemark i området. Nye innsamlinger ble gjort, men eldre museumsmateriale var også en viktig kilde. Spesielt to innsamlingsprogrammer var sentrale. Alle data om hver enkelt innsamlingshendelse, stasjonsdata, fra disse programmene er nå digitalisert. De to eldre prosjektene har vært viktige, og det er her digitaliseringen har skjedd. Disse var også utgangspunkt for de nye innsamlingene som ble gjort. Noen detaljer om prosjektene følger her.

Drøbak

Vi har kalt det ene innsamlingsprogrammet for «Drøbakinnsamlingene». Det hadde utgangspunkt i den marinbiologiske stasjonen i Drøbak, og gikk fra 1951 til 1955 under ledelse av Bjørn Føyn. Marit og Bengt Christiansen sto for all innsamling og behandling av materialet. De førte en detaljert feltjournal med beskrivelser og enkle kartskisser sammen med opplysninger om hva som ble funnet. Marit Christiansen har vært en sentral kilde i digitaliseringsarbeidet som er gjort, med sin primærkunnskap om prosjektet. I alt ble det tatt prøver fra 637 stasjoner fra indre til ytre Oslofjord.

Dannevig

Det andre programmet har vi kalt for «Danneviginnsamlingene». Her ble forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» benyttet med base fra Flødevigen i Arendal. Programmet gikk fra 1950 til 1953, og ble organisert fra Naturhistorisk museum i Oslo under ledelse av konservator Nils Knaben. Stasjonen var fordelt langs Sørlandskysten, ytre Oslofjord og noen innsamlinger ble gjort på dypere vann i Skagerrak. Det ble samlet inn prøver fra 280 ulike stasjoner.

Bioskag og Polyskag

I nyere tid er det gjort ytterlige innsamlinger fra over 200 stasjoner. Bioskag var drevet fra Universitetsmuseet i Bergen og foregikk i Skagerrak. Deler av det var et samarbeid med det svenske Artprojektet og deres marine inventering. Prosjektet Polyskag er vårt prosjekt som ble gjennomført med støtte fra Artsprosjektet, og var ledet fra NIVA. Drøbak har vært en viktig del i dette prosjektet da det er mange arter som opprinnelig har blitt beskrevet fra dette område.

Sammen er datagrunnlaget til alle innsamlingsprosjektene blitt omfattende, og er altså digitalisert og gjort tilgjengelig.

Referanse:

Oug E, Christiansen ME, Dobbe K, Rønning AH, Bakken T, Kongsrud JA. 2015. Mapping of marine benthic invertebrates in the Oslofjord and the Skagerrak: sampling data of museum collections from 1950-1955 and from recent investigations. Fauna norvegica 35: 35-45. doi: 10.5324/fn.v35i0.1944

Jeg driver forskning på biologisk mangfold der arter av flerbørstemark og nakensnegler er hovedinteressen. Forskningen omfatter beskrivelse av arter, artsavgrensing, slektskap mellom arter og hvor de er utbredt. DNA strekkoding og museumssamlinger er viktige verkøty i forskningen. Jeg underviser i marinbiologi og artsmangfold, og har er generell interesse for liv og miljø i havet.