Kartlegging av bunndyr – digitalisering av gamle data

Kartlegging av bunndyr i marine miljø er gjerne gjort flekkvis og fordelt over flere hundre år. Gamle data kan finnes i notatbøker, håndskrevne journaler fra innsamlingstokt og som blyanttegninger på gamle sjøkart. I tillegg til informasjon fra etiketter på innsamlet materiale i museenes samlinger. I beste fall er alle disse kildene tilgjengelig fra samme prosjekt. I dag vil slik informasjon samles inn, systematiseres og lagres digitalt underveis mens arbeidet pågår. Men hva gjør vi når gamle data trengs i moderne form?

Eksempel på kartskisse fra feltjournal som har vært en verdifull kilde i digitalisering av innsamlingslokaliteter fra Oslofjorden. Kilde: Oug et al. 2015.

Eksempel på kartskisse fra feltjournal som har vært en verdifull kilde i digitalisering av innsamlingslokaliteter fra Oslofjorden. Kilde: Oug et al. 2015.

Jo, vi går ganske enkelt den tunge veien via digitalisering av gamle data. Da vi fikk mulighet til å bruke gamle feltjournaler, sjøkart og data på beleggmateriale i samlingene var det bare å gyve løs. Bakgrunnen var at vi gjennom artsprosjektet vårt i Skagerrak og Oslofjorden skulle bruke museumsmateriale samlet inn må 1950-tallet. Materialet er godt ivaretatt og befinner seg i samlingene til Naturhistorisk museum i Oslo. Etter at prøvene var studert og kunne legges til det vi samlet inn selv, hadde vi et godt bilde av flerbørstemark i Oslofjorden og Skagerrak.

Enda bedre ble det da GBIF Norge lyste ut midler til å digitalisere data, og vi fikk støtte til dette. Alle stasjonsopplysninger var allerede lagt inn i regneark. Nå kunne dette sammenlignes med originale nedtegninger fra toktene der innsamlingene ble gjort. Med hjelp av digitale kartløsninger kunne de enkelte innsamlingene, eller stasjoner, plassers med stor nøyaktighet i en digital form.

De gamle innsamlingene ble gjort gjennom to program som begge gikk i starten av 1950-årene. Det ene var basert fra Drøbak og tok for seg Oslofjorden til Sandefjord og Hvaler. Det andre gikk med forskningsfartøyet «G.M. Dannevig» og dekket Skagerrakkysten.

Spesielt viktig og gledelig har det vært å jobbe sammen Marit Christiansen i dette prosjektet. Hun var med og ledet «Drøbakinnsamlingene» og har altså førstehåndskunnskap, noe som har vært uvurderlig i digitaliseringen.

Marit Christiansen i ferd med å bearbeide prøver samlet inn i Oslofjorden i perioden 1951-55. Foto Bengt Christiansen.

Marit Christiansen i ferd med å bearbeide prøver samlet inn i Oslofjorden i perioden 1951-55. Foto Bengt Christiansen.

Med dette arbeidet har vi deponert innsamlingsdata, eller stasjonsdata som det gjerne kalles i marinbiologien, hos GBIF. Med det prøver vi noe nytt ved at «sampling event dataset» er lagt inn som egne datasett hos GBIF, og ikke bare funndata som har vært vanlig frem til nå. Tanken er at forekomstdata blir knyttet til disse digitaliserte datasett etter hvert som de blir gjort tilgjengelig fra museenes databaser.

Datasettene ligger under Naturhistorisk museums portal hos GBIF. Omtale av prosjektet og beskrivelse av dataene er gjort i vår artikkel om kartleggingen som er gjennomført:

Oug E, Christiansen ME, Dobbe K, Rønning AH, Bakken T, Kongsrud JA. 2015. Mapping of marine benthic invertebrates in the Oslofjord and the Skagerrak: sampling data of museum collections from 1950-1955 and from recent investigations. Fauna norvegica 35: 35-45. doi: 10.5324/fn.v35i0.1944

 

Jeg driver forskning på biologisk mangfold der arter av flerbørstemark og nakensnegler er hovedinteressen. Forskningen omfatter beskrivelse av arter, artsavgrensing, slektskap mellom arter og hvor de er utbredt. DNA strekkoding og museumssamlinger er viktige verkøty i forskningen. Jeg underviser i marinbiologi og artsmangfold, og har er generell interesse for liv og miljø i havet.