Diaphorodoris luteocincta – en ekte norsk nakensnegl

Nå som vi er godt i gang med onchidorididene, kan vi legge kursen innom en av våre spesielle arter av nakensnegl, nemlig Diaphorodoris luteocincta. Denne arten er spesiell både med tanke på historikk og morfologi, da den både er beskrevet fra norske farvann av en av våre viktigste naturforskere og har et karakteristisk utseende som gjør denne arten lett kjennelig.

Diaphorodoris luteocincta fra Mausundvær ytterst på Frøya der vi ofte finner den i stort antall. Foto: Jussi Evertsen.

I 1870 fant og beskrev havforskeren Mikael Sars Doris luteocincta fra Vallø utenfor Tønsberg i Oslofjorden. Arten er meget karakteristisk i rødt og gult, samt at den har et tydelig haleparti som stikker utenfor kappa. Som onchidoridider flest har denne arten en bred og oval kappe som er dekket med et stort antall tydelige koniske tuberkler. Den har tydelig lamellate rhinoforer (hodetentakler) og en liten gjellebusk som stikker opp helt bakerst på ryggsiden av kappa. I motsetning til de andre onchidorididene, har Diaphorodoris luteocincta en utvidet fot som ender opp som et tydelighaleparti som stikker frem bak kappa. Hos de aller fleste individene vil vi også se en bred gul ring som følger kappekanten rundt hele dyret, samt et stort rødt parti som strekker seg på ryggsiden fra rhinoforene og ned til gjellebusken. Ofte har den også en hvit stripe som går ned hele halepartiet. Legg merke til at kappetuberklene ikke har denne ytre pigmenteringen. Denne lille arten kan bli opp til 11 mm lang.

Diaphorodoris luteocincta har lenge også vært inkludert i slekten Onchidoris, selv om den lenge har blitt beskrevet som ganske så forskjellig fra denne slekten i form av det utstikkende halepartiet og ikke minst indre anatomi av gjellebusken. Årsaken til dette var at slekten Diaphorodoris ikke kom på banen før i 1923 da de to engelske naturhistorikerne Tom Iredale (ornitolog og malakolog) og Charles Henry O’Donoghue (malakolog) opprettet denne nye slekten for denne arten. Dessverre ble Diaphorodoris kun presentert som navn, og ingen beskrivelse av slekten ble gitt. Derfor ble slektsnavnet Diaphorodoris lenge oversett, og selv i moderne litteratur blir D. luteocincta ofte presentert som en Onchidoris. Men, det finnes heldigvis nå gode beskrivelser av slekten Diaphorodoris som vår art hører inn under (se blant annet Millen 1985 og Fahey & Valdès 2005).

Som onchidoridider flest, er Diaphorodoris luteocincta også en mosdyrspiser,  men vi finner den ikke som mange arter innen slekten Onchidoris i tareskogen, men heller på hard bunn nedenfor og rundt denne. Dette er fordi D. luteocincta spiser på greindannende mosdyr som Crisia og Smittina. I norske farvann er D. luteocincta funnet nord til Trondheimsfjorden.

Referanser:

Sars M (1870) Bidrag til Kundskab om Christianiafjordens Fauna. II. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 17:113-232

Millen S (1985) The nudbranch genera Onchidoris and Diaphorodoris (Mollusca, Opisthobranchia) in the norteastern Pacific. The Veliger 28:80-93

Fahey SJ, Valdès A (2005) Rewiev of Acanthodoris Gray, 1850 wit a phylogenetic analysis of Onchidorididae Alder & Hancock, 1845 (Mollusca, Nudibranchia). Proceedings of the California Academy of Science 56:213-273

 

Min forskning er i nedslagsfeltet mellom marin biologi og teknologi, der jeg jobber med prosjekter innen økologisk hydrodynamikk, øko-fysiologi og marin biodiversitet spesielt med fokus på nakensnegler.

Be first to comment