Wanted: Colga, Nord-Norges mest kjente ukjente nakensneglgruppe

Å studere nakensnegler består ikke bare av muligheten til å komme seg ut på feltarbeid og samle inn nakensnegler, men mye av tiden går også med til nøye gransking av 240 år med diverse undersøkelser av bløtdyrfaunaen langs norskekysten. Selv om vi nå begynner å få en ganske god oversikt over hvilke arter av nakensnegler vi har langs vår vidstrakte kyst, så dukker det innimellom opp arter som våre gode gamle havforskere har hatt gleden av å studere, men som vi i dag knapt nok vet eksisterer. Colga er en slik nakensnegl som vi vet nesten ingenting om.

Colga pacifica slik illustrert i GO Sars (1878), individet er 44 mm i lengde

Som tidligere nevnt i bloggen om Polycera, så tilhører slekten Colga også Polyceridene. I likhet med de andre slektene i denne familien (Limacia, Polycera og Palio) har Colga en avlang kroppsform med tydelig gjellebusk og lamellate rhinoforer (hodetentakler), samt et varierende antall orale tentakler og andre utvekster på ryggsiden. Det særegne med Colga er i første øyekast de orale tentaklene og det store antallet papiller (avlange utvekster) på ryggsiden. Hvis vi begynner forfra rundt hodet, så sitter det et stort antall orale tentakler tett i tett rundt hele hodet. Rett bak rhinoforene og midt i “panna” mellom rhinoforene tar ryggpapillene over, og de sitter langs kanten på ryggsiden langs hele dyret ned til halen, samt at de fra midt på hodet sitter i mer eller mindre tydelige rekker også helt ned til halen der de danner en lav kjøl. Dette gir Colga et ganske rufsete utseende der disse papillene dekker så å si hele oversiden. Langs norskekysten er individer funnet opp til 65 mm i lengde, og kroppsfargen er beskrevet som gjennomsiktig gulhvit der de indre organene kan skinne igjennom kroppen.

Vi har to arter av Colga innenfor norske farvann. Den første heter Colga pacifica. Denne har siden 1806 blitt observert langs norskekysten fra Finnmark så langt sør som Bodø, men ble ikke skikkelig beskrevet før i 1894 av den danske legen Ludvig Sophus Rudolph Bergh. Årsaken til dette var at Abildgaard i 1806 henviste til Doris lacera som egentlig er en helt annen art nakensnegl. Den andre arten heter Colga villosa, en art som ble beskrevet fra Bellsund på Svalbard av Nils Hjalmar Odhner i 1907. Dette er så vidt vi vet to gode arter som i ytre trekk er helt like, og undersøkelser gjort i russiske deler av Barentshavet og Stillehavet av Martynov og Baranets i 2002 tyder på at de morfologisk bare kan skilles på reproduksjonsorganene.

Ingen av disse artene har for våre farvann blitt observert siden 1939, da Odhner rapporterte funn fra lokaliteter rundt Hammerfest. I 1878 skrev Georg Ossian Sars at han hadde funnet arten “meget almindelig” fra Bodø i sør til Vadsø i nord, og gav samtidig en meget god beskrivelse av arten. Det er illustrasjoner fra denne beskrivelsen vi har benyttet i denne bloggen. Selv om vår første DINO-ekspedisjon i 2002 saumfarte kysten fra Vadsø til Mo i Rana, har Colga så langt unngått å bli observert langs norskekysten i moderne tid. For oss er dette en av de få artene vi ennå ikke har hatt mulighet til å barcode, og problemstillinger om C. villosa kun opptrer rundt Svalbard, eller om vi har en blanding av disse to artene i hele vårt utbredelsesområde, eller om de viser seg å være nærmere beslektet, blir vanskelig å besvare før vi faktisk har ferskt materiale å jobbe med.

Referanser:

Abildgaard i Müller OF (1806) Zoologiae Danica. Zoologiae Danica 4: [vi] + 46 pp., pls. 121-160. Havniae.

Bergh LSR (1894) Die Opisthobranchien. Bulletin of the Museum of Comparative Zoology, Harvard 25(10):125-233.

Odhner NH (1907) Northern and arctic invertebrates in the collection of the swedish state museum (riksmuseum). III.  Opisthobranchia and pteropoda. – K. svenska Vetensk.-Akad. Hand. 41: 1-118.

Martynov AV, Baranets ON (2002) A revision of the genus Colga Bergh (Opisthobranchia, Polyceridae), with description of a new species from the North Pacific. Ruthenica 12(1):23-43.

Odhner NH (1939) Opisthobranchiate mollusca from the western and northern coasts of Norway. – Kgl. Norske Vidensk. Selsk. Skrift. 1939: 1-92.

Sars GO (1878) Bidrag til Kunskaben on Norges arktiske Fauna. I. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversigt over de i Norges arktiske Region forekommende Bløddyr. Universitetsprogram for første halvaar 1878, Christiania: Brøgger, s. 1-466.

Min forskning er i nedslagsfeltet mellom marin biologi og teknologi, der jeg jobber med prosjekter innen økologisk hydrodynamikk, øko-fysiologi og marin biodiversitet spesielt med fokus på nakensnegler.

5 Comments

  • Svar november 8, 2011

    Morten Rønningen

    Heisann. 7. klassingan i klassen jeg har fant en nakensnegle som liknet den på tegninga. Vi hadde den i saltvannsakvarium i 6 uker før jeg slapp den ut der den ble funnet. Det finnes et par bilder av den, men de er tatt gjennom glasset på akvariet og uten makrolinse. Ungene syntes den ligna på en smørsnegle, men fargen var nok mer gulhvit.

    Hilsen Morten Rønningen, kontaktlærer (og dykker) 7. klasse Steine skole, Bø i Vesterålen.

  • Svar november 8, 2011

    Nils Halvard Lunde

    høres spennende ut, så det blir nok noen i ishavsbyens dykkeklubb (isdykk) i tromsø som ser litt ekstra godt etter disse sneglene. men vet man hva de beiter på? pleier finne de vanligste nakensneglene her på Membranipora (tror jeg det er – de der nettingaktige greiene). spiser denne det samme?

    • Svar november 9, 2011

      Jussi Evertsen

      Vi vet svært lite om biologien til artene innen Colga, så her gjelder det å holde øyenen oppe hvis dere finner dem – alle observasjoner er verdifulle for å nøste opp i denne nakensneglgruppa, alt fra dybdeutbredelse til hva de sitter på når dere finner dem.

  • Svar juni 25, 2015

    Ronni B Bekkemellem

    Kan vel melde om (ivertfall) to observasjoner, med bilder, her i nord Troms. Sies at jeg blir satt videre i kontakt med dere på NTNU ang dette 🙂

    • Svar juni 26, 2015

      Torkild Bakken

      Vi er fortsatt interessert i denne arten og observasjoner av den. For at vi skal kunne få skikkelig kunnskap om hvor og når arten er funnet er vi avhengig av god dokumentasjon. Det betyr bilder eller at vi får tilsendt individer. At du nå kan melde om observasjoner er derfor gledelig. Dette kan hjelpe oss med mer kunnskap om arten, hvor den lever, hva den spiser på osv. Vi vil gjerne se bildene dine og høre litt mer om du kan samle inn noen individer du kan sende til oss. Send meg gjerne en epost: http://www.ntnu.no/ansatte/torkild.bakken

Leave a Reply