Visions from nature

Norsk utmarksbeite i endring

By Anders L Kolstad
Husdyr som kuene i bildet har blitt fåtallilge på utmarksbeite i Norge. Økningen i antall hjortedyr har vært tilsvarende positiv. Fra Smådalen i Vågå kommune. Forfatteren i forgrunnen studerer seterkulturen fra trygg avstand
Husdyr som kyra i bildet har blitt fåtallige på utmarksbeite i Norge. Antall hjortedyr har derimot vært i økning. Fra Smådalen i Vågå kommune. Forfatteren i forgrunnen studerer seterkulturen fra trygg avstand. Foto Marte Fandrem.

Startpunktet

Norge er et karrig land. Bare 3-4% av arealet vårt er dyrket, resten er utmark, mest fjell. Vanskelige dyrkingsforhold for korn og grønnsaker har ført til et sterkt behov og en tradisjon for husdyrhold i Norge. I førindustriell tid, altså før traktoren og kunstgjødsel ble vanlig, var norske bønder presset hardt for å få skaffet nok fór til husdyrene sine til den lange vinteren. Den mest produktive innmarka ble i hovedsak slått til høy og brukt til fór, mens husdyrene ble sluppet på utmarksbeite. Her fant de selv den maten de trengte, helt gratis. Hester, kyr, sauer og geiter var alle vanlige å møte på i skogen og på engene på den tiden. De ville hjortedyrene levde side ved side med husdyrene og eksisterte i lave til moderate populasjonsstørrelser. Slik har situasjonen vært i en 5-6000 år siden husdyrene kom til Skandinavia.

Økt innmarksbeite

På 1920-tallet kom kunstgjødselen til Norge. Sammen med utviklingen av nye landbruksmaskiner førte dette til at større gårder nå fant det mer lønnsomt å øke andelen innmarksbeite og fóring i fjøset, noe som var mulig pga. økt produktivitet som følge av gjødsling, pløying, nyrydning osv. Antall husdyr gikk faktisk opp i denne perioden, men antall dyr på utmarksbeite gikk ned.

Mer elg og hjort

Redusert konkurranse fra husdyrene er nok én av grunnene til at elg- og hjortebestanden har nærmest eksplodert i Norge siden rundt 1970. Men en kanskje nærmere knyttet årsak er innføringen av ulike jaktkvoter for hunn- og hanndyr i 1968 som sørget for en økt overlevelse av hunndyr. Samtidig har det vært en gradvis endring i skogbruket i Norge, med økt andel flatehogst. Dette har ført til økt mattilgang for hjortedyrene siden de hovedsakelig beiter i ungskog.

Store endringer

Disse endringene som jeg har skissert veldig grovt her, har opptatt forskere, jordbrukere, jegere og politikere i flere tiår. Det er langt fra noen enighet i hva disse dramatiske endringene i beitetrykk og arealbruk faktisk har å si for viktige samfunnsfunksjoner som matsikkerhet, skogbruket, artsdiversitet, tradisjonsbevaring, sykdomsspredning, m.m. Som et eksempel, økt tetthet av hjortedyr kan i flere tilfeller kraftig redusere tømmerproduksjonen, men dette må vurderes opp mot bl.a. avkastning fra jaktlisenser for å finne et fornuftig kompromiss mellom interessene.

SustHerb – mot en bærekraftig forvaltning av hjortedyr

I SustHerb-prosjektet, ledet av NTNU Vitenskapsmuseet og NINA, jobbes det med å forstå hvordan hjortedyrene påvirker skogen i forhold til bl.a. vekst og produksjon, artsdiversitet og –sammensetning, karbonlagring og næringsomsetning. Det kanskje vanskeligste ved denne typen forskning er å komme med råd til forvaltningen som faktisk tar hensyn til hele rekken av kompliserte interaksjoner mellom dyrene og skogsmiljøet. Men med den bakgrunnskunnskapen som jeg har skissert over er det tydelig av mennesket i stor grad er årsaken til endringene vi ser, og det kan nok dermed forventes av oss at vi også gjør et forsøk på å forstå hva vi har gjort og hvordan vi eventuelt kan gjøre noe bedre i fremtiden.

 

Hovedkilde:

AUSTRHEIM, G., SOLBERG, E. J., MYSTERUD, A., DAVERDIN, M. & ANDERSEN, R. 2008. Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark i perioden 1949–1999. Rapport zoologisk serie, 2, 2008.



Legg igjen en kommentar