Frozen fauna – Frossen fauna

Som Askepott og skoen

By Jørgen Rosvold

Forskning på gamle dyrebein har ofte mye til felles med åstedsgranskning. Hvordan endte dyret opp på stedet? Når døde det? Hva har forårsaket skader på beinet? Med grundige analyser av ulike bevis kan ulike bevis etter hvert settes sammen, og noen ganger blir en da i stand til å fortelle en mer komplett historie. Denne gangen en historie om drapet på en reinkalv.

På sensommeren i 2013 plukket vi opp et lite, uanselig og nedbrutt bein ved kanten av ei nedsmelta fonn i Midt-Norge. Beinet ble tatt med tilbake til museet og ble forsiktig rengjort og tørket. Dette var i en tidlig fase av da vi hadde begynt å innse verdien av å samle inn faunafunn fra isen og da beinet ble undersøkt nærmere avdekket det et trekk ved disse lokalitetene som vi ikke hadde tenkt så mye over før; snøfonnene hadde blitt brukt av flere arter enn bare rein og mennesker.

Begge sider av et nedbrutt skulderblad fra en reinkalv, med gnagemerker fra et rovdyr. Legg merke til hullene etter hjørnetennene på begge sider. Foto: Jørgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet.

Beinet, som var et skulderblad fra en reinkalv, hadde tydelige merker etter at et rovdyr hadde gnagd på det, med to tydelige hull etter et kraftig bitt fra hjørnetennene. DNA-analyser viste at dyret var nært beslektet med villreinen som lever i det samme området i dag. Karbondatering avslørte at kalven hadde dødd i løpet av siste del av vikingtida (for omkring 1000 år siden). Hvilket dyr gnagemerkene tilhørte ble derimot ikke klart før vi prøvde det ut med hodeskaller fra forskjellige rovdyr. Som med Askepott og skoen var det bare ett dyr som passet perfekt inn i bitemerkene: jerven!

Jervens hjørnetenner har punktert skulderbladet på begge sider mens beinet ennå var ferskt. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

Jerv veier normalt bare mellom 8 og 18 kg, men som de fleste mårdyr er de dyktige jegere som er i stand til å nedlegge dyr som er mye større enn seg selv, inkludert rein. Jerven benytter seg vanligvis av et kraftig nakkebitt for å avlive byttet, men det er også kjent at de kan angripe med skulderbitt. Da både innsida og utsida av skulderbladet er bitt igjennom samtidig er det mest trolig at hullene har blitt skapt mens jerven spiste heller enn ved jakta. Ingen andre bein fra denne fonna har samme alder på dyret, datering eller DNA-profil som skulderbladet. Vi er derfor fortsatt ikke helt sikker på hvem som drepte kalven ennå. Hvis flere bein smelter ut i løpet av denne feltsesongen kan vi kanskje finne ut av om det var jerven eller om den bare åt av jaktavfallet til mennesker.

Mer info om jerv:

  • http://www.rovdata.no/Jerv/Faktaomjerv.aspx
Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.


Legg igjen en kommentar