Frozen fauna – Frossen fauna

Verdenshistorie i reinsdyrrester

By Jørgen Rosvold

Mens høydepunktet med sommersesongen er å gå ut i felt og oppdage framsmeltede skatter langs iskanten, er den beste delen av vintersesongen når resultatene fra 14C-analysene begynner å tikke inn. Først da får man en forståelse av hvor verdifulle funnene du gjorde var og hvor viktig innlandsisen har vært for dyr i flere tusen år.

Alderen på gamle organiske funn kan bestemmes gjennom en metode kalt karbondatering, eller 14C-datering. Dette gjøres ved å måle konsentrasjonen av en radioaktiv karbonisotop, 14C, som brytes ned i jevn hastighet etter at en organisme dør. En mer detaljert beskrivelse kan du finne her, men resultatet er at vi får en ganske nøyaktig beregning av når dyret døde, f.eks. for 2483 år siden ± 49 år. Så langt har vi datert mer enn 100 dyrerester fra isbreer og snøfonner i Skandinavia, og dokumentert en kontinuerlig tilstedeværelse av dyr på isen i mer enn 4000 år. Ennå vet vi ikke hvor langt tilbake i tid vi kan strekke denne tidsserien etter hvert som isen smelter og flere funn dukker opp. Lignende funn fra områder i Yukon har produsert mer enn 9000 år gamle dyrerester!

 

Beinrester fra en rein som døde på snøfonna på midten av 1970-tallet, på same tid som Vietnamkrigen nærmet seg slutten. Bilde til venstre: Jørgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Bilde til høyre: Wikimedia Commons
Mens svartedauden spredde seg over Europa på midten av 1300-tallet, felte en stor bukk det ene store geviret sitt på isen. Kanskje fikk reinen det bedre etter at pesten hadde tatt livet av store deler av Norges befolkning og jaktpresset gikk ned. Bilde til venstre: Jørgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Bilde til høyre: «Pesta i trappen» av Theodor Kittelsen.
En gang i løpet av tiden som Olav den Hellige var konge i Norge, mot slutten av vikingtida, ble dette skulderbladet av en ung rein deponert i isen. Beinet har tydelige gnagemerker fra et rovdyr og er trolig resultatet av jervens jakt eller åtseleting. Slutten av vikingtida var en periode med hard beskatning av reinen gjennom bruk av storstilte fangstsystemer. Bilde til venstre: Jørgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Bilde til høyre: Peter Nicolai Arbo.
En sensommerdag på 700-tallet hadde endelig geviret til en rein vokst seg ferdig. Dyret feiet av noe av basten på geviret i ei snøfonn i nærheten. Vel uvitende over den storskala byggingen av steinmonumenter og menneskeofringen som pågikk på høyden av den klassiske Maya-perioden, gjorde dyret seg klart for brunsten. Foto til venstre: Jørgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Foto til høyre: Jørgen Rosvold.

 

Dette geviret ble felt på isen for omkring 2200 år siden. På samme tid i Kina begynte keiseren Qin Shi Huang arbeidet med byggingen den kinesiske mur for å beskytte landet sitt mot de nordlige stammene. Foto til venstre: Jørgen Rosvold. Foto til høyre: Wikimedia Commons
Det eldste beinet vi har så langt er omkring 4400 år gammelt og er et perfekt bevart tåbein fra en voksen rein. Det er ingen tydelige kuttemerker eller gnagemerker på beinet, og det inneholder fortsatt marg. Dyret som eide beinet levde omtrent på tida da de store pyramidene i Giza og Stonehenge ble bygd. Foto til venstre: Jørgen Rosvold, NTNU Vitenskapsmuseet. Foto til høyre: Wikimedia Commons


Kommentarer

Legg igjen en kommentar