Mot en avvikling av Hakkebakkeloven?

«Alle dyrene i skogen skal være venner. Ingen får lov til å spise hverandre». Dette er de to første paragrafene i en lov vedtatt like etter andre verdenskrig («Hakkebakkeloven», eller «HB-loven») som i korte trekk hadde som hensikt å begrense konsumpsjon av kjøtt og øke inntak av plantekost blant norske rovdyr. Loven har i store trekk virket etter sin hensikt. Konsumpsjon av kjøtt har falt betraktelig i norsk natur, hovedsakelig som følge av en sterk nedgang i bestandsstørrelsen av rovvilt.

(no.wikipedia.org)

(no.wikipedia.org)

Ulike arter har opplevd ulik grad av nedgang, men alle har vært nær eller faktisk utryddet. Mens den norske ulven ble utryddet på 1960-tallet, har bjørnestammen, med representanter som i sin tid ivret for HB-loven, så vidt holdt seg i live, på tross av en viss nedgang de senere år.

Jakt på ulv, jerv og gaupe, og også bjørn, har vært nødvendig for å gjennomføre forsettene i loven. Dette har bidratt til mindre konflikter mellom mus og andre smågnagere på den ene siden og rovdyr på den andre, noe som var en hovedmotivasjon bak loven. I 2014 kunne man melde at biomassen av sørnorske mus trolig er større enn biomassen til alle elg og rådyr i skogen til sammen.

Faktiske skader på husdyr kan enkelte steder være betydelig, men innmeldte erstatningskrav har sunket betraktelig de senere årene. Bare en forsvinnende liten andel av husdyr som slippes på utmark blir beviselig spist av rovdyr i Norge. Man må imidlertid spørre hvor stor andel av dagens innmeldt husdyrtap som skyldes hunden på gården (som ikke bor i skogen og som dermed ikke omfattes av HB-loven). Likevel, med en fortsatt nedgang i rovdyrstammen vil konflikten mellom mus/mennesker og rovdyr kunne finne en endelig løsning i nær fremtid.

Man kan imidlertid spørre om dette er hensiktsmessig. Mange mener at mus ødelegger et ellers koselig hytteliv med lort og musepest. De spiser opp matbeholdninger og griser til på en måte som undergraver intensjonene bak menneske-bjørn-mus samarbeidet. Elghorder løpende over mørke skogsveier er heller ikke noe man setter pris på. Tvert imot, det skaper misnøye, farefulle situasjoner og mange har argumentert for avvikling av HB-loven. Noen har snakket om straffeforfølgelse av bjørner som i sin tid støttet opp under lovproposisjonen.

Det er på mange måter ingen dum ide å la rovdyr jakte på syke og svake byttedyr og derigjennom gjøre økosystemer mer robuste. Evolusjonen av rovdyr de siste 50-60 millioner år har ikke egentlig bragt ulykke med seg. Det har snarere bragt levedyktige miljø med et mangfold av arter rundt omkring på kloden. En stor andel av verdens rovdyr er enten utryddet eller i ferd med å gå under. Dette har større konsekvenser for mange av verdens økosystemer enn mange liker å tenke på.

Gress- og bladsalatindustrien vil fortvile, men vi sier det likevel: tiden er moden for en økning av også den norske rovdyrstammen. Noen bør vurdere å avvikle Hakkebakkeloven.

 

Med hilsen,

Petter Pinnsvin & Mikkel Rev jr.

 

«De kan du slikke på til vintern, når du sitter inne» (no.wikipedia.org)

«De kan du slikke på til vintern, når du sitter inne» (no.wikipedia.org)

Hans K. Stenøien

Professor i biosystematikk ved NTNU Vitenskapsmuseet, interessert i evolusjonsbiologi i bred forstand, men arbeider mest med spørsmål knyttet til historier til arter, historisk demografi, hvordan artsdannelser foregår, og hvordan evolusjonære prosesser har forårsaket biologiske mangfold.

Be first to comment