Møkkamoser!

Moser er gjerne veldig spesialiserte og vokser på helt bestemte substrater. Dette kan for eksampel være næringsrik myr, treet rogn, døde trær eller rike bergvegger. Noen har imidlertid enda den sære preferansen dyrerester. I denne kategorien inngår gevir, hårballer, dyrekadaver og bæsj! Disse artene går under fellesbetegnelsen møkkmoser (Splachnaceae) og mange vokser kun på en type substrat. Mange arter i slekten møkkmose Splachnum holder seg til avføringen til plantetere, mens artene i slektene kadavermose Aplodon og lemenmose Tetraplodon foretrekker kadaver. Det var derfor et godt møkkmoseår i fjor da det var lemenår (les mer om lemen og mose her).

Sporofytten til gulmøkkmose (Splachnum luteum) ser ut som en paraply. I bakgrunnen er det også blankmøkkmose (S. sphaericum). Bilde: Ingeborg Engh

Ikke nok med at disse mosene vokser på rare substrater, de sprer seg også på en helt spesiell måte. Hos karplanter er det vanlig at dyr sprer pollen fra plante til plante. Dette er imidlertid ikke så vanlig hos moser, bortsett fra hos møkkmosene, hvor ca. halvparten av mosene sprer sine sporer ved hjelp av insekter. Disse artene bruker farge og lukt til å tiltrekke seg blant annet åtselfluer. Disse flyr fra mose til mose og tar med seg sporer som de senere legger igjen på fersk avføring. Dyrerester er rike på nitrogen og fosfor som sporene trenger for å spire. Ved å benytte seg av insekter blir spredning mer målrettet enn den ville vært ved vindspredning som er helt tilfeldig.

Fagerlemenmose (Tetraplodon mnioides) vokser blant annet på døde lemen, gevir og reveavføring. Bilde: Tommy Prestø

Det er ikke lemen år i år, men hvis du er litt ekstra oppmerksom i fjellheimen eller på beiteområder i sommer, kan det godt være du ser en av disse vakre mosene. En kuruke blir aldri det samme igjen (men vær forsiktig om du plukker den opp)!

Jeg er doktorgradsstipendiat og studerer torvmoser med en utbredelse som strekker seg rundt hele den nordlige halvkule. Jeg vil forsker på slektskapet mellom bestandene innad i disse artene og hvilke faktorer som har påvirket utbredelsesmønstrene de har.

6 Comments

  • Svar juli 2, 2012

    Tove E.

    Tusen takk for spennende blogg – ante ikke at det var så mye underholdende og interessant på mosefronten!

  • Svar august 9, 2012

    Jonfinn Knutsen

    Først vil jeg si super blogg. Virkelig interessant lesing.

    Hvilke møkkmoser er det som foretrekker rovdyravføring?

  • Svar august 20, 2012

    Magni Olsen Kyrkjeeide

    Takk for det!
    Det er artene i slekten Tetraplodon (lemenmoser) som foretrekker å vokse på rovdyravføring, vanligvis fra rev. Noen av artene kan også vokse på f. eks. kadaver av lemen.

  • […] det opp mer enn mose i den ene kapselen. Deler av et fugleskjelett lå sammen med et fint belegg av fagerlemenmose (Tetraplodon mnioides) samlet på 60-tallet. Lemenmosene vokser på kadaver og kanskje disse beina […]

  • Svar juli 7, 2013

    Thore Ryghseter

    Takk for info! Jeg veit nå litt mer om mose enn jeg kunne fra før.

  • Svar juli 8, 2013

    Magni Olsen Kyrkjeeide

    Godt å høre!

Leave a Reply